Co-writing

Det nye og moderne ordet "co-writing" har liksom vært en gjennganger på denne turen. Er nettop hjemme igjen fra en co-write session og har enda ei ny låt på lista. Denne helga har jeg ikke gjort så veldig mye spennende å skrive hjem om, litt møter og litt god mat og godt drikke. Begynner å bli skikkelig tjukking og har bestemt meg for å kjøre knallhard diett linje fremover. Fant meg selv i sofaen i dag tidlig med en svær pose chips og twix til frokost, ikke bra, så jeg har vært på butikken og kjøpt frukt og gulerøtter. I går var vi på stranda sammen med skanidnavier på volleballkjøret, personlig har jeg blitt hekta på amerikansk fotball og har da veldig vondt i armen min etter å ha kasta ball i hele går.

Men i kveld var jeg altså på co-write session med to meget hyggelige karer, en artig kar som heter Oskar Cartaya og en engineer som heter Hector Delgado. Sistnevnte er en kjent HipHop produsent og har mixet og recorda bl.a. Eminem, og jobber close med Dr. Dre og er for tiden i produksjon med en av Doktorens nye gutter. Veldig morsomt å legge merke til at Dre sine lyder lå i biblioteket hans når han programerte trommer. Jeg konkluderte også raskt med at han må være en relativt habil DJ siden han også har vært på turnè med nevnte Eminem og hatt ansvaret for platesnurringa.
Når det kommer til førstnevnte, Oskar Cartaya, la jeg merke til at han hadde veldig fin lyd i bassen sin. Jeg googlet navnet hans da jeg kom hjem og fant ut at han var bassist på ordentlig og har spillt i band med bl.a Spyro Gyra, Herb Albert, Jennifer Lopez, Steve Lukather og de fleste andre her i verden det er verdt å snakke om. Greit med alt man ikke vet på forhånd. Låta ble fin den...

Uka som har gått.

Hay!

Denne uka har det ikke skjedd så veldig mye sjokkerende på nyhetsfronten i mitt liv som popstjerne, men jeg har vært på beachen og stått litt rollerblades, sett mission impossible III og byttet fra sofa til seng. Har rettogslett brukt dagene til litt slakking og shopping. Vært og fiksa kameraet mitt og handla ny HD til mac´n. Har også hatt litt strategisk møtevirksomhet med manager og produsenter for å finne ut hvordan vi skal gå fram i de nærmeste månedene.

Jobber stadig videre på skifilmprosjektet men snart skal jeg ned til en Norsk kompis og synge litt på ei låt han har skrevet. Det blir morro!

Snakka akkurat med Norge som kan melde om at min elskede Toyota HiAce har bestått EU testen og kommet klar med ei av eksospotte og utslitte støtdempere, minor details. Hurra! Da blir det Stryn og bobilferie med bilen min!

Schedulen etter helga

Heisann!

Nå sitter jeg tilbake i Santa monica etter ei knall helg i San Fransisco. I dag har vi (Kine og Olav) tatt det helt med ro og vært nede på Venice beach og spist Cold Stone, gått på rollerblades, samt hatt en liten shopping runde på 3rd street med påfølgende middag og morro. Legger ved schedulen for helga samt noen små notater jeg har satt bak i parentes.

Fredag:
kl 05.00, opp for å rekke flyet til San Fransisco.
(Usannsynlig tidlig og idiotisk tidspunkt å reise på, men er man popstjerne så må man tåle sånt. Vi skulle jo ha lydprøver og øvelser i løpet av dagen og med de hersens amerikanerene og sikkerthetskontrollene deres holder det ikke å være LITT tidlig ute. Ikke hjalp det på å ha vært på cowrite (skrive låter sammen med en eller annen kjent person man skulle konsentrert seg for å prøve å huske navnet på) til seint på natt kvelden før heller...)

kl 11.00, sjekke inn på Hilton i San Fransisco.
(et rimelig fint hotell, men litt rart at jeg kom på rom med Paris egentlig..?)

kl 13.00, stikke i hallen og sjekke forholda, etterhvert lydprøve og øvelse med musikerene som skulle være med meg og spille.
(en diger hall med masse klang og morro, men med musikere som kan og tilpasse seg forholda skulle det gå greit å få lyd. At det skal bli 5000 personer derinne vil også hjelpe på akkustikken)

kl 18.00, få Norske vafler og bløtkake i sjømannskirken med utsikt over Alcatraz og Golden Gate.
(Ikke noe tull den utsikta, og ikke noe tullevafler. Klart, vafler er jo ikke riktig så eksotisk for meg som for Afroamerikaneren i følget, med de var virkelig gode selv om jeg har den beste vaffelpresseren i verden tett ved hjemmet og i nær slekt.)

kl 22.00, stikke på jazzklubb og høre på bandet til trommisen og bassisten som skulle være med dagen etter.
(Skal jeg JAGGU meg love deg! Fader for flinke folk ass! Ikke noe tullegutter der nei! Synd at vi bare kunne være et kvarter...)

kl 22.30, alle tilbake på hotellet for å legge seg som de fornuftige og profesjonelle artistene vi er.
(man trenger jo hvile for å ta vare på sjønnheten sin og den vakre sangstemmen...)

kl 22.35, egentlig på tur i seng men fortsatt ikke helt mett av dagen, stikke på Irsk pub rundt hjørnet for å snakke amerikansk politikk og anna shit med de lokale.
(som egentlig var et baseball team på gjennomreise.. tror jeg.. ellers så var det amerikansk fotball, nei, i HÆREN var de ja! Stemmer det...)

Lørdag:
kl.. sånn litt utpå dagen, opp å ta en kjapp dusj før frokost på Burger King.
(Veldig lite motivert for frokost, men det er utrolig hva en verdensomspennende burgerkjede kan gjøre med matlysten som fæle asiatiske maseuteserveringsinnkastedamer har stjålet den siste rest av..)

kl 14.00, kjibbe en taxi og komme seg til messehallen.
(deilige messehallen, de hadde pynta med SNØ utenfor! Tenk det agitt! SNØ!! De måtte minst vite at jeg skulle komme...)

kl 15.00, Spillejobb.
(Først spilte et bluesband fra Ålesund som heter Woodleg Odds, navnet har de fått av trommisen som heter Odd og har tre-bein. Etter de spillte Kine Ludvigsen. Pop jente fra Hamar som er utrolig dyktig og har en lang karriere bak seg tross sin unge alder. Sarajevhoo.. Så var det jeg i ilden sammen med mitt nyervervede amerikanske band. Dvs. gitaristen het Frank og kom fra Ålesund mens trommer og bass het Joel Smith og Dan Parenti og kommer fra toppsjiktet i amerikansk musikkliv. Utrolig morro å spille med sånne folk og på tross kort varsel hadde de full oversikt og gjorde selvfølgelig en helt utmerket jobb. Må bare få skryte litt ekstra å si at de var beit fram grisebra og helhetsopplevelsen kan vel kanskje beskrives med et utrykk som feks. "helt rått"? Ekstra morro var de jo at gutta smilte når de spillte og hadde det kjempemorro sjøl. De var særdeles hyggelige og jeg måtte love å garantert ringe neste gang jeg var i byen.)

kl 19.00, middag for alle involverte i festivalen med buffé fra noen norske super kokker.
(Du skulle smakt den laksen ass! Max plus!! For ikke å glemme kveita, og FISKESUPPA!! Ohh man! Og jeg er ikke noe glad i fisk engang!)

kl 22.00, litt kjedelig på organisert fest også, reise tilbake til hotellet.
(les: gå på pub med tolvtakter fra Ålesund.)

Søndag:
kl 09.00, opp, dusj, frokost.
(fin i formen og klar til en ny dag! Det er faktisk helt seriøst, er ikke slask jeg. Lys våken og smilende.)

kl 11.00, delta under Gudstjenesten på Norway day festival.
(Veldig gøy å være med på den første Gudstjenesten i Norway day´s historie. Gjorde salme alene med flygel samt en duett med Kine. Vi har kjent hverandre i mange år og jobba sammen ved flere annledninger men dette var første gangen vi gjorde duett og det var utrolig morro. Vi har mye av den samme bakgrunnen så vi fant kjemien raskt og blenda ganske bra syns jeg. Må gjøres igjen!)

kl 14.00, være turist.
(har blitt kjent med en lokal helt som heter Kelvin og som fiksa oss VIP plass og gratis inngang på San Fransiscos herlige severdighet; Cable Car. For den som ikke har vært i San Fransisco er dette en slags trikk som drives av en kabel under bakken for at den ikke skal skli opp og ned de stupbratte gatene. Den drives av en svæær afroamerikansk kar som sliter og drar i spaker for å stoppe, bremse og starte, samtidig som han prater seriøst tull med alle som prøver å klamre seg fast både på innsida og utsida av dette merkelige kjøretøyet. Den som har vær der uten å kjøre Cable Car er dust i hue.)

kl 17.00, være turist del II.
(nede ved havna har en gjeng sjøløver lagt seg til for å brune flesket som en haug middeladrende overvektige solhungrige norske kjærringer på stranda i Costa del Syden. Etter jordskjelvet i 1989 skiftet strømningene og fisken skiftet kurs og havna ble den mest egnede plassen for kombinasjonen soling og spising, siden dengang har de vær der... akkurat som ovenevnte i syden.)

kl 19.00, reise hjem.
(arrgh, slitin ta sikkerhetskontroller nå, men samtidig veeeeeldig glad for at alle gærne amerikanere ikke får lov til å ha med seg farlige våpen ombord.)

kl 22.00, zzzzz
(zz...)

i gang

Mitt opphold så langt har bestått i å seriøst ligge på latsiden. I går var jeg stort sett hjemme og redigerte litt på årests skifilm samt en liten tur på restaurant for å spise meg seriøst stappmett på en amerikansk posjon spagetti og kjøttsaus. Syns jeg har jobba så hardt i det siste at jeg har lov til å ta et par dager med nesepilling og sofasliting. Må ikke glemme at stakkars lille meg fortsatt har jetlag, men for ikke å skryte så har det egentlig gått veldig greit.

Derimot FOR å skryte så har jeg laget skidelen av Val d`Isere sekvensen sånn ca ferdig. Her får vi black metall og pudderkjøring av ypperste kvalitet og jeg må si meg sånn ganske fornøyd med den biten der ja. Gleder meg til hele filmen blir ferdig sånn utpå høsten en gang. For de som er interessert så skal jeg legge ut en iPod versjon av sekvensen på "kuleknut" public folder som du åpner ved hjelp av iDisk Utility. (kan lastes ned fra apple.com) Sekvensen heter selvfølgelig Val d`Isere.

Rart med det, men det har blitt en vane for meg å sitte i Los Angeles å redigere skifilm. Kanskje det er klimaet her, eller rettogslett det faktum at dette er filmbyen nr. én? Tror vel det helst har noe med at jeg endelig har tid til å gjøre det.

Har også blitt en vane å ha data problemer i Los Angeles, så nå skal jeg snart rusle en tur bort til ei Apple sjappe her å prøve å få henta opp igjen hele iPhoto biblioteket mitt. Kjære Gud i himmelen, det må vel la seg ordne...

BACK!!

Jeje! Da er jeg endelig tilbake i Los Angeles. Sitter i Margrethes (min manager) leilighet i West Hollywood og slakker etter 20 timer på reisefot. Her er kl ti om kvelden men oppi hue mitt er den 7 om morran, dagen etter.

Planene for oppholdet er å spille på en festival som heter Norway Day i San Fransisco på lørdag samt treffe låtskrivere og andre interessante folk, men mere om dette senere. Nå har jeg akkurat tatt en dusj og skal snart hoppe i køya. Det er folksomt her i huset for det er flere enn meg på besøk. Kine Ludvigsen og kjæresten er også her med omtrent samme agenda som meg, så det er staas.

Knut Anders